Review Trondheim Jazzfestival concert 12.5.10
May 13, 2010
Foto: Bjørn Christiansen ( http://www.bj0rn.net/ )
Frøy Aagre og hennes band viste onsdag kveld på Dokkhuset scene hvorfor de har oppnådd internasjonal suksess. Hun har en egen definert stil som aldri blir overenergisk og ekstrem i sin progresjon, men mild, sval og lyrisk innbydende. Selv om vi fikk høre låter med kraftfulle titler som ”Steam train” og ”Atoms”, har Aagre likevel et avmålt ekspressivt ECM-aktig uttrykk, helt uten store ord og inviterer på inderlig ro og balanse – et musikalsk equilibrium. Ulvo, Ellingsen og Wike backer henne lojalt og forsterker Aagres profil og konsept på en utmerket måte. Det er noe magisk lokkende ved Aagres musikk som fenger tilhørerne. Hennes Australia-inspirerte låt ”Rain” var et av flere høydepunkt i kveldens konsert. Norsk jazz kan godt få flere innslag av denne kaliber fra den feminine kontingent.
English:
Frey Aagre and her band appeared Wednesday evening at Dokkhuset stage and showed why they have achieved international success. She has a custom style that never is energetic and extreme in its progression, but mild, cool and lyrical inviting. Although we heard songs with powerful titles as “steam train” and “Atom”, has Aagre still a distant expressive ECM-like expression, with no big words, and invites the intense peace and balance – a musical equilibrium. Ulvo, Ellingsen and Wike backing her loyal and amplifier Aagre profile and concept in an excellent manner.There is something magical enticing at Aagre music that inspire the audience. Her Australian-inspired song “Rain” was one of several highlights for the evening’s concert. Norwegian Jazz may well be several elements of this caliber from the feminine contingent.
